Vi var blitt advart mot bilkøene inn og ut av Gibraltar, så vi parkerte bilen i Spania. Det var ikke så veldig mange metre å gå for å komme til grenseovergangen. Skjønte ikke helt problemet, for det var enkelt å komme inn, men da vi skulle forlate åstedet noen timer senere, var vi glade likevel. Bilkøene UT av Gibraltar virket endeløse...
Selve Gibraltar by ble en litt underlig opplevelse. Ikke som forventet. Den så ut som en helt ordinær turistby på spanskekysten, bortsett fra at alt skulle betales i pund. En kunne selvfølgelig betale med euro, men til veeeldig dårlig kurs, og bruken av kredittkort var heller ikke enkel. Billig var det ikke der, bortsett fra spriten og røyken da... En annen ting var at overraskende mange av de ansatte i butikker og caféer var spanjoler.Høydepunktet var selvfølgelig taubanen opp til selve Gibraltarklippen. Apene så vi med en gang. Faktisk hoppet ei av dem opp i vognen vår idet vi skulle legge til. Du kan tro det var mange som skvatt da de plutselig hadde en apekatt 20 cm fra fjeset.
Apene var ganske små, og så late ut. Men når de fikk øye på noen med plastpose, var de kjappe - rev i posen til den revnet for å få med seg innholdet. Skjedde ikke mindre enn to ganger den korte tida vi var der oppe. Kvinnene som eide posene skrek jo, selvfølgelig, og fikk hjelp av sine gentlemen til å jage bort apekattene. Artig (siden ingen av oss hadde med oss plastposer), men vanskelig å få gode bilder av...I følge "guidetelefonen" vi leide, var det ca 200 halvville aper på klippen. En visste ikke når og hvorfor de kom, men antakelig stammet dagens aper fra 1700-tallet en gang.
Som de travle menneskene vi er - alltid på jobb - var vi innom Trafalgar kirkegård. De som lå der var ofre fra slaget ved Trafalgar, under Napoleonskrigene. En vakker og fredfylt oase i en travel turistby.
Alt i alt - kjekt å ha vært der, men kommer nok aldri tilbake.
i dag ble jeg nødt til og koste snø av bil´n
SvarSlettjørn