Vårt første møte var ikke 3000 år gammelt. Det var den flere kilometer lange firefelts hovedveien inn mot gamlebyen. Rett som en linjal og med høyhus på hver side. Egentlig ganske stressende, siden fortauene flommet over av turister med badehåndklær, og høyhusene hadde butikker og caféer i underetasjene. Så spørsmålet vårt var; er det dette som er sentrum? Heldigvis kjørte vi etter skiltet mot turistinformasjonen, så uten kart fant vi likevel fram til det som var det egentlige sentrum; halvøya som utgjør gamlebyen, bortenfor linjalveien.Det så greit ut ved første øyekast, pent og rent, men da vi skulle spise på utecaféene oppdaget vi at vi var i en riktig turistfelle. Dårlig service og dårlig mat var stikkordene. Etter å ha svelget ned maten: Alf hadde tunfisksalat som så bedre ut enn det var, mens jeg hadde "russisk salat", som så ut som en porsjon bananasplit med erter... "Isen" viste seg å være potetstappekuler....
Selve gamlebyen var nok en trang og uoversiktelig spansk labyrint. Har sett det før mange ganger. Her var det bare varmt.Men til slutt fant vi da fram til målet - katedralen i Cádiz - byggverket som skulle være byens hovedattraksjon. Må vel innrømme at den ikke stod til forventningene som var bygget opp etter å ha lest guidebøkene. Når en besøker en 3000 år gammel by føler en seg litt snytt når en besøker en katedral som viser seg å være fra 1800-tallet. Og som attpåtil har netting oppspent under takvelvingene fordi den er i ferd med å gå i oppløsning. Det var ganske store steinblokker som lå over oss, så vi var glade vi kom oss ut. Forhåpentligvis hadde andre ingen møtt sin skaper der inne.... bortsett fra den døde rotta som lå i nettingen over oss.
Etterpå ville vi se det romerske teateret. Men det var stengt.
Vi var egentlig bare glade for å komme oss ut av byen. Kanskje har vi gjort den urett. Kanskje var det mye å se, men det var bare ikke vår dag i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar